Camilla Collett og "Om forfatterinner" av C.C

Camilla Wergeland kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, "jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv," klagde hun. Men hun ville noe mer. Camilla Collett gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholdt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lær noe å få Norge på avstand. i 18412 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Han var svært liberal og positivt innstilt til kvinners rettigheter. Da Camilla begynte å skrive, støttet han hennes forfattervirksomhet. Men Camilla helgaderte seg ved å utgi bøker uten forfatternavn på omslaget fram til 1870-årene. Det ble nemlig regnet for usømmelig at kvinner skrev bøker.

Hun skrivet at det er vanskelig for kvinner å bli forfatter på den tiden. Hun skriver at man har godkjent forfatterinnens berettigelse og i virkelighet for litteraturen, knapt nok og kun motstrebende, tvungen ved andre nasjoners autoritet. Men man har ennå ikke godkjent en tidsmessig utvikling derfor, der fornemmelig oppnås ved en levende ferden i det bevegedeliv og studier derav. Men forfatterinnen er bunden på to måter, faktiskt i realiteten, da man ingen midler gir henne dertil, og ved opinionen. Som kvinne måtte hun ikke oppmuntres, og som kvinne skal hun være hjemme.