Amalie Skram fikk navnet Alver og ble oppvokst i Bergen under trange økonomiske kår, sammen med mor og søsken. For å bedre situasjonen så ikke moren annen mulighet enn å gifte bort den vakre Amalie til en velstående mann. Skipskaptein var 9 år eldre. Amalie fulgte med ham på reiser verden rundt, og lærte seg engelsk. Men ekteskapet gikk dårlig, etter noen år ble de skilt. Bruddet ble en stor belastning, og i en periode måtte hun få psykiastrisk hjelp.
Det var på denne tida hun ble venn med Bjørnson, og under et besøk hjemme hos han på Aulestad traff hun sin neste mann, den danske forfatteren Erik Skram. Ekteskapet med Skram gjorde det lettere for henne og etablere seg som forfatter.
Oline som er konen til Sjur Gabriel, fødte 9 barn, og mistet 4 av dem. Brennevin gir trøst i fattiglivet. Vesle-Gabriel blir et lyspunkt i tilværelsen, spesielt for mannen. men da sønnen blir syk og dør, er det også ute med mannen, Sjur Gabriel: "Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren." Omstendighetene gjør at meneskene ikka kan handle annerledes.
Perioden i boka er skrevet i naturalismen, og derfor er Sjur Babriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon.
Boka har typiske naturalistiske trekk som brutale fattigdomsskildringer, pessisimistisk menneskesyn og determinisme.
Typisk for naturalismen er at menneskene blir skildret som produkt av arv og miljø, og at en skriver om mennesker som på grunn av dette har havnet i sosial nød.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar