Camilla Collett og "Om forfatterinner" av C.C

Camilla Wergeland kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, "jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv," klagde hun. Men hun ville noe mer. Camilla Collett gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholdt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lær noe å få Norge på avstand. i 18412 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Han var svært liberal og positivt innstilt til kvinners rettigheter. Da Camilla begynte å skrive, støttet han hennes forfattervirksomhet. Men Camilla helgaderte seg ved å utgi bøker uten forfatternavn på omslaget fram til 1870-årene. Det ble nemlig regnet for usømmelig at kvinner skrev bøker.

Hun skrivet at det er vanskelig for kvinner å bli forfatter på den tiden. Hun skriver at man har godkjent forfatterinnens berettigelse og i virkelighet for litteraturen, knapt nok og kun motstrebende, tvungen ved andre nasjoners autoritet. Men man har ennå ikke godkjent en tidsmessig utvikling derfor, der fornemmelig oppnås ved en levende ferden i det bevegedeliv og studier derav. Men forfatterinnen er bunden på to måter, faktiskt i realiteten, da man ingen midler gir henne dertil, og ved opinionen. Som kvinne måtte hun ikke oppmuntres, og som kvinne skal hun være hjemme.

Amalie Skram og "Sjur Gabriel" av A.S

Amalie Skram fikk navnet Alver og ble oppvokst i Bergen under trange økonomiske kår, sammen med mor og søsken. For å bedre situasjonen så ikke moren annen mulighet enn å gifte bort den vakre Amalie til en velstående mann. Skipskaptein var 9 år eldre. Amalie fulgte med ham på reiser verden rundt, og lærte seg engelsk. Men ekteskapet gikk dårlig, etter noen år ble de skilt. Bruddet ble en stor belastning, og i en periode måtte hun få psykiastrisk hjelp.
Det var på denne tida hun ble venn med Bjørnson, og under et besøk hjemme hos han på Aulestad traff hun sin neste mann, den danske forfatteren Erik Skram. Ekteskapet med Skram gjorde det lettere for henne og etablere seg som forfatter.

Oline som er konen til Sjur Gabriel, fødte 9 barn, og mistet 4 av dem. Brennevin gir trøst i fattiglivet. Vesle-Gabriel blir et lyspunkt i tilværelsen, spesielt for mannen. men da sønnen blir syk og dør, er det også ute med mannen, Sjur Gabriel: "Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren." Omstendighetene gjør at meneskene ikka kan handle annerledes.
Perioden i boka er skrevet i naturalismen, og derfor er Sjur Babriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon.
Boka har typiske naturalistiske trekk som brutale fattigdomsskildringer, pessisimistisk menneskesyn og determinisme.
Typisk for naturalismen er at menneskene blir skildret som produkt av arv og miljø, og at en skriver om mennesker som på grunn av dette har havnet i sosial nød.

Arne Garborg og "Fred" av Arne G.

Han vokste opp på en liten gård på Jæren. Inntil han var 8 år, var barndommen "hugleg og ljos". som han sa. Men alt ble snudd når faren ble en fanatisk kristen, som endte opp med at faren tok selvmord. Denne opplevelsen satte spor i Garborg for livet. Han reiste bort fra hjembygda, sa fra seg odelsgården og tok et oppgjør med kristendommen. ved siden av å være lærer redigerte han flere aviser, skrev artikler og bokomtaler.
Med romanen "Fred" maktet Garborg å gå inn på den fanatiske kristendommen som faren hans ble et offer for.
I 1980-årene var Grarborg den mest leste av alle nordiske forfattere i Tyskland. Og Garborg var selv en av de mest beleste på europeisk litteratur. Så ble han da også kalt "europeeren"av sine samtidige.

Boka "Fred" har klare paralleller til hans egen oppvekst. Hovedpersonen Enok Hove er preget av at bondesamfunnet ikke lenger er stabilt og oversiktlig, noe som den moderne tid med makanisering av gårdsdriften var ansvarlig for. Enok avviser alt det nye og søker hjelp hos Gud for å holde på de gamle tradisjonene. Men Enok møter en streng Gud, som det er vanskelig å få tilgivelse fra, og han blir mer og mer sinnsforvirret.

Meditasjon i buddhismen

Rett meditasjon handler om å bruke all sin energi på den åttedelte veien, slik at man retter hele sin oppmersomhet og konsentrasjon mot det å utslokke begjæret og nå fram til den ro og innsikt som leder til nirvana, så meditasjon er selve veien til nirvana.
Å meditere batyr at man er både konsentrert og åpen.
Ringen er sluttet når meditasjonen fører til fordypet innsikt. Noen framstillinger av den åttedelte veien slutter med å ta opp de to første punktene på nytt, nemlig forståelse og vilje, som tilsammen utgjør innsikt.
I buddhismen er meditasjonen den overordnede betegnelsen for de metodene Buddha gav studentene sine. Meditasjonen er et verktøy som brukes for å erfare og transformere kunnskap fra intellekt til handling.

En god samvittighet av Alexander Kielland

Fru Warden er en rik kvinne som nå har begynt å tenke på de fattige, og hun vil hjelpe de i nød. Kielland skildrer henne som en rik kvinne. "hun steg langsomt ut, trakk den lange kjolen efter seg og lukket omhyggelig vogndøren". "Fru Warden passerte gjennom den lille have foran huset og trådte inn i havestuen". Han beskriver hennes som veldig elegant.
Ironien i novellen er at Fru Walder besøkte det fattige hjemmet for å få god samvittighet mer enn å faktiskt hjelpe dem.
Novellens budskap er at alle mennesker trenger omsorg for å bli løftet, men det er ikke alltid dem du har omsorg for trenger det mest. Andre mennesker er gjerne i større nød, å det er viktig at en fokuserer på dem som er i virkelig nød.
Novellen er veldig realistisk, grunnet fordi faren i det fattige hjemmet gjorde datteren sin gravid, og at moren i huset var/er prostituert. Miljøet i novellen er også veldig realistisk, fordi det er et veldig typisk fattig hjem.

Tenkepause s.22 Menneskerettigheter

Menneskerettighetserklæringen; "alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd", ble skrevet i 1948. Denne erklæringen høres mange plasser men vi mennesker er ikke flike til å gjøre som den sier. Idag er det mange mennesker som ikke er født frie, mange mennesker er født i fangeskap, alle mennesker har ikke samme menneskeverd, og mange har ikke samme rettigheter. De fleste behandler mennesker dårlig hvis de ikke er samme rase, eller hvis de er fattige. I Norge har ikke utlendinger de samme mulighetene som norske statsborgere har, selfølgelig. Mennesker flest er svært misfornøyde med hvordan vi ikke bruker denne rettighetserklæringen så mye som vi ønsker.

Dualismen, tenkepause

Dualismen er to slags eksistenser, åndelig og fysisk. Tankene våre, følelsene våre og vår fornuft er den åndelige delen. Den fysiske delen er når du føler varme, da er det noe fysisk i kroppen som er varmt. Eller hvis det er noe galt i kroppen, det gjør at du føler smerte. Dualismen ER fysisk og åndelig på samme tid, det handler om følelser og kroppen. Du føler noe i sjelen, men du føler det også i kroppen.

Bruk av data på skolen

Enkelte elever kan bruke data på skolen fornuftig, andre bruker data til andre ting enn skolearbeid på skolen. De fleste elevene som har data med seg på skolen sitter i timene å spiller eller er på andre nettsteder. Dette kan være et problem fordi ingen følger med i timene. Bruk av facebook, spill på andre nettsteder er noe som ikke hører til i timene. På prøver kan noen bruke nettsteder som facebook eller msn til å bruke kommuniksjon.

Bruk av PC på skolen har òg positive sider. Det er lettere å holde bedre orden på gammle/nye papirer. På PCer er det rettskrivings program, så du trenger ikke å tenke på det. Det er mer stress å skrive for hånd, så det er lettere å skrive på data. Du får tilgang til internett. Så det er fordeler med PC bruk på skolen og i undervisninger. Det passer for de som klarer å følge reglene, men for de andre så lærer de mest av å ikke ha med seg data på skolen. Men vidergående er valgfritt så det opp til eleven hvordan en vil bruke Pc på skolen, men og ta konsekvensene hvis en ikke lærer noe.
Her kan du lese om hvordan PC bruk på skolen kan føre til belastningsskader.
Her kan du lese om riktig PC-bruk, til bedre læring.
Her kan du lese om at elevene vil slippe PC på skolen.

Hedda Gabler Oppgaver

1. Konflikten i dramaet involverer Jørgen Tesman, Fru Hedda Tesman, Eilert Løvborg og Fru Elvsted. Fru Elvsted kommer til Tesman og spør han om han kan holde et øye med Eilert Løvborg fordi hun sier at hennes mann bryr seg mye om Løvborg. Men sannheten er at hun e hodestups forelsket i Løvborg, og må lyve om det. Fru Tesman har en fortid med denne Løvborg og inviterer han på middag samtidig så hun inviterer Fru Elvsted, fordi Fru Tesman hvet at det er noe mellom Løvborg og Fru Elvsted. Konflikten mellom Fru Tesman og Løvborg er at han vil at hun skal gifte seg med han, men det kan ikke hun for hun er nygift med Jørgen Tesman. Og de sitter å diskuterer om fortiden og nåtiden. Jørgen er sjalu fordi Løvborg kommer for å lese sitt nyskrevet manuskript som skal være veldig bra. Hedda føler seg ikke komfortabel i rollen hun har som hustru til Jørgen Tesman.



2. Fru Tesman skal lage veldig mye unødvendig drama ut at absolutt alt, og er veldig bestemt på at hun har rett. Det påvirker andre som kommer inn i den stuen stykket foregår i fordi hun skal lage et slags drama med alle. Det er et stykke som inneholder mye psykologiske drama og hendelser.



3. Hedda Gabler er en kvinne som kan virke egoistisk og lite følsom. Hun snakker ikke pent til andre mennesker rundt seg, og hun kan være påtrengende og nyskjerrig. Alle som kommer inn i huset hennes gjelder henne, og hun får alt til å handle om seg selv. Jeg tror hun er en typisk person som er overfladisk fordi hun kanskje har hatt en dårlig oppvekst eller et helt liv med smerte og vansker. Det er en grunn til at hun er slik og noe har påvirket henne, slik at hun blir slik som hun er.



4. Hedda ser veldig maskulin ut i både ansikt og kropp, men hun snakker og kler seg feminint. Hun står ute å skyter på epler i hagen og har gjort dette en stund, så hun kan mange ting som mangen legger opp til at er en manne ting. Hun kan virke veldig maskulin til tider på hvordan hun snakker og oppfører seg. Tesman er en veldig feminin person, fordi han er veldig følsom og han viser stor kjærlighet til tantene sine. han spør alltid fint oom ting og han har litt av den kvinnerollen som var vanlig på den tiden. han er ikke svært maskuling på utseende heller.



5. Frk. Juliane Tesman spiller tanten til Jørgen Tesman i dette stykket, og tantene hans har vært dem som oppvokste ham, siden foreldrene døde tidlig. Han setter stor pris på tantene sine men Fru Tesman ser det på en annen måte. Hun liker ikke Frk. Tesman. Hun gjør f.eks. narr av hatten til Frk. Tesman.



6. Miljøet i stykket er et gammelt hus med en stor hage og det er sommerlig. Stuen i huset der stykket foregår mest er veldig mørk og har en gammel stil. Men det virket ut ifra huset at de ser rike ut på overflaten. Det kommer alltid noen på besøk, og de tar noen av dem vel imot.



7. Jeg tror Ibsen kalte Hedda for Hedda Gabler istedet for Hedda Tesman, fordi de aller fleste kjennte Hedda som Hedda Gabler, siden hun var en veldig spesiell person, og det virket som de fleste kjennte henne, men ikke som Hedda Tesman. Og det er noe karakteristisk med navnet.



8. Budskapet i stykket er litt om at du skal ta ansvar for ditt eget liv. Hedda viser det motsatte i dette stykket, hun tar ikke ansvar og hun får alle andre til å gjøre ting for henne. Hun tar heller ikke ansvar for sine egne handlinger. Jeg mener budskapet er at du må gjøre motsatt som Hedda hvis ikke vil du ende opp med det samme kjedelige livet som hun har.



9. Kontrastene mellom Løvborg og Tesman er at Tesman skriver om gammle dager i middelalderen mens Løvborg skriver om fortiden. Tesman blir litt sjalu når han hører hva Løvborg har skrevet i manuskripte sitt, hans syntes det var veldig bra.

Hedda Gabler

Fru Tesman og Jørgen Tesman gikk sammen på en tur i skogen, og fikk øye på det vakkre huset som lå der. Fru Tesman gir et lite blikk over det nydelige huset. Jørgen Tesman suntes huset helt ok. Fru Tesman sier hun liker det, og hun sier det på en overbevisende måte som gjør at Jørgen tror fullstendig på henne, mens hun ikke har en eneste tanke om at hun synes det er fint eller praktiskt. Alt hun tenker er at hun må si noe som viser at hun liker Jørgen, og får henne til å se bra ut. Fru Tesman er en dame som er noe helt annet det hun gir seg ut for, hun virker som en ufølsom egoistisk dame. Som har hatt veldig få gleder i livet. Hun snakker til andre mennesker som om hun bestemmer over dem og deres meninger. Men det er noe som gjemmer seg bak den ufølsomme kroppen. Hun er på sin måte fordi hun har opplevd mange vonde ting i livet sitt, og det kommer frem lettere på noen mennesker enn andre. det er ikke slik hun ville leve livet sitt, og hun hadde mye større planer for seg selv.

Tesman og Fru Tesman gikk videre forbi huset etter at hun hadde sakkt lit ham at det var et hus hun kunne tenkt seg. Hun smilte trangt med et tvingende smil, og de tenkte sine egne tanker.

Maren:)

Maren går i 2klasse på jåttå vgs. Hun trives med mange venner i en fin klasse. Maren har en kul rocke stil og er en fantastisk person som står for sine egne meninger. Hun spiser mange appelsiner til dagen og gjør leksene sine og er derfor god på skolen. Hun representerer en elev hver lærer vil ha. Maren har blondt hår, hun er høy, søt, pen og er egentlig en god kandidat som model;) Maren er oppvokst med en fin familie og er svært veloppdratt. Faren har en kul bil og Maren ser bra ut i skinnjakke. Maren har en personlighet som varmer, hun er veldig positiv..det meste av tiden. Hun virker lykkelig, med seg selv, familie, venner, type, skole og andre omgivelser. Maren er en flott jente og har mye mer og by på:)

Eventyr

Oppgave 1. Eventyret Kvitebjørn kong Valemon. Sjangertrekk:
-eventyret begynner med det va en gang
-det var tre døtre
-gull, rik og fattig
-hun fikk tre døtre
-tre gjenstander; gullnøste, gullsaks, hespetre av gull
-en prins i eventyret
-jenta er helten

Oppgave 2. Forskjeller og likheter i de to forskjellige eventyrene om tommeliten: -begge handler om en liten gutt på størrelse med en tommel
-tommeliten dør i begge versjonene
-han hadde en mor og ein far i begge versjonene
-han datt i grøten i begge fortellingene
-han hadde dårlig oppførsel

Tommeliten

Den engelske versjonen av tommeliten er veldig forskjellig iforhold til den norske versjonen, fordi i den norske versjonen hadde foreldrene hans fått ham på egen hånd. Han skulle hele tiden gjemme seg forskjellige steder på hesten. Når moren hans sa at han måtte ut å gifte seg reiste de til en kongsgård, der det bodde en prinsesse. Under middagen druknet lille tommeliten i det smeltet smøret som lå i grøten.

I den engelske versjonen av tommeliten er det en trollmann som heter Merlin som bringer tommeliten til det gammle ekteparet som ikke kunne få barn på egenhånd. Mange ganger i fortellingen er han nær døden, men tommeliten har mye flaks. Han blir først kvalt av en gutt i nabolaget fordi han stjal kirsebærsteiner av ham. Han holdte på å drukne i grøten moren lagde, men kom seg ut fordi moren kastet bollen med grøt ut vinduet, fordi hun trodde den var forhekset nå det var så mye bevegelser i grøten på grunn av tommeliten var i den. Neste dag ble han nesten spist av kua når moren skulle melke henne. Kua tok tommeliten i munnen fordi han var bundet til en tistel, da tommeliten begynnte å skrike i munnen til kua, ble kua redd å åpnet munnen sin så tommeliten kunne krype ut. Når tommeliten skulle være med faren sin å pløye ble han tatt av en ørn fordi ørnen trodde det var en mus. Når ørnen fant ut at det ikke var en mus slapp han tommeliten ett i munnen på en kjempe. Kjempen kastet han ut i sjøen, men tommeliten druknet ikke for han ble spist av en stor fisk. Da fisken ble fisket var han plutselig i slottet til kong Arthur. Tommeliten ble bra behandlet i slottet til kongen og ble der en stund. etter en stund på slottet ville han hjem, og begynnte å gå hjem med en sølvmynt på ryggen som han hadde fått av kongen. Da han var komt hjem lengtet han tilbake til slottet etter noen uker, og tok reisen tilbake. Han bodde så lenge på slottet at kong Arthur og de andre vennen hans var døde, og det var en ny konge som styrte landet. De bygde et gullslott til ham og han levde som en konge han òg. Tilslutt blir han tatt av en edderkopp og dør av den giftige pusten dens. De på slottet var glad i tommeliten og gav han en fin marmorstøtte til graven hans.

Den engelske versjonen er mye lengre enn den norske, og han dør på forskjellige måter i fortellingene og han har et større eventyr i den engelske versjonen. Det var mer spenning i den engelske versjonen så jeg likte den best.