Kjønnsroller i oppvekst, eller egenskaper ?

Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?

Hos noen er det slik at en blir oppdratt med tanken på at at kjønnsroller skal være slik mor og far er, hvis en blir oppdratt med at kvinnen allti er hjemme og steller barn og hus, mens mannen alltid er på jobb og tjener alle pengene, så får en selfølgelig tro på at det er slik det skal være.
Og selfølgelig er det slik at egenskapene våre er knyttet til kjønn, kvinnene er f.eks, flinkere å steller hus, lage mat osv. Mens mannen er f.eks, flinkere og drive fysisk aktivitet med å bygge hus eller å hogge ved. Slik har det som regel alltid vært, men det finnes også unntak, der noen kvinner er bedre med fysisk aktivitet, eller der menn er flinkere å gjøre ting som vi annser som at kvinnen er best.

Jeg tror det har veldig mye å si hvordan ting var i huset der en ble oppdratt, om hvordan en ser på kjønnsroller videre i livet. Men det har selfølgelig også med å gjøre at vi har iboende egenskaper som er knyttet til kjønn. Kvinner er kvinner og menn er menn, vi gjør det vi liker og det vi er best til, uansett om det faller litt over på egenskaper som er knyttet til motsatt kjønn.

Kjønnsroller, likestillig og filosofer

Det finnes store forskjeller i samfunnet, mellom svart og hvitt, ung og gammel og ikke minst mellom kvinner og menn. Det er ofte vanskeligere for kvinner enn for menn å få seg jobb og det er oftest kvinnene som er hjemme med barna og huset.

Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet.
I modellen til Platons idealstat er det tre grupper som har hver sine jobber, arbeiderne skulle sørge for det materielle grunnlaget for livet i samfunnet, krigerne skulle forsvare samfunnet mot ytre fiender, og filosofene er dem som bruker fornuften og som har kunnskaper, filosofene utgjorde lederskapet i samfunnet.
Et rettferdig samfunn ifølge Platon innebar at det skulle være harmoni mellom arbeiderne, krigerne og filosofene, og hvert mennesket skulle utføre sine oppgaver hvor de hørte hjemme.
Han mente også at kvinnene skulle bidra til viktige stillinger i samfunnet.
Platons syn på likestilling mellom mann og kvinne hang sammen med at han ikke så på kroppen som viktig, og derfor spilte biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle.



Aristoteles mente det helt motsatte av Platons, han mente at mennesket var en del av naturen, at mennesket kunne ses i samspill med naturen. Han mente at kvinner var verdt mindre enn menn.
Han oppfatter kvinnen som en defekt mann, som ikke er fullt utviklet, som mangler enkelte evner, og som dermed ikke kan fylle alle de funksjonene som en mann kan fylle. Han mente også at kvinner ikke hadde nok innsikt til å delta i politikken, og at i familien så var det mannen som bestemte.



Simone de Beauvoir er mest kjent for at hun utviklet sin filosofi i femininsk retning. Hun fastslo at kvinnen var blitt fremmedgjort ved av at hun var blitt et objekt for mannen. det var mannen som hadde bestemt hvordan kvinnen skulle oppfattes. Mannen definerte kvinnen som "den andre". Kvinnen skulle bli subjekt, at hun skulle vinne tilbake suvereniteten over sitt eget liv, var målet til de Beauvoirs. Hun mente at kvinner og menn skulle være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene. Det var både urettferdig og uromalsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner.
Det har skjedd viktige endringer i kvinners situasjon etter Simone de Beauvoirs, men fortsatt er hennes synspunkter viktige for å avsløre undertrykkelse og nedvurdering av kvinner i samfunnet.



Synspunktene på likestilling i kommentaren i klassekampen er for det første at det største problemet idag er myten om at vi er likestilte. Likestilling er ikke lenger et krav. Vi er ferdige med denne kampen. Vi kjemper enda for denne verdien på vegne av skolejenter i Afganistan eller skolejenter i Oslo, som tvinges til å bruke hijab.
For det andre er det nemlig en rekke paradokser i likestillingslandet Norge: flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Likevel tjener kvinner jevnt over dårligere.
I likestillingslandet Norge er vold mot kvinner et økende problem. Antall voldtekter økte med 23%i løpet av de ti siste årene. Bare 12% av voldtektsanmendelser ender med dom.
For det tredje; kamp mot menns vold mot kvinner, likelønn, et bedre barnehagetilbud, rett til heltidsansettelse, styrking av helsestasjonene og fødetilbudet. Lista kan gjøres lengre for kvinner i Norge.



Synspunktene på likestilling i intervjuet med religionshistoriker Hanne Nabintu Herlang i Dagbladet, kommer det frem at hun mener at Norge har et ubalansert samfunn med for mange feminine verdier. Hun foreslår å gjøre 8.mars til mannedagen. Hun mener også at likestilling har gått for langt. Grunnen til at det gis lavere lønn til kvinner idag mener Herland er fordi vi kvinner velger mer mykere yrker enn det menn gjør, en administrerende direktør tjener selfølgelig mer enn en sykepleier.
Det er få undertrykte kvinner, men mange sutrete kvinner i Norge. Kvinner må skjerpe seg, mener Herland.
-"Jeg synes vi må ha mindre kjønnskamp, og mer glede, vennskap og respekt for kjønnsrollene", sier Herland.

Likestilling i Norge mener jeg er blitt veldig mye bedre med tida, kvinnene tjener mindre penger enn menn, men det betyr ikke at vi kvinner i Norge idag har det veldig bra med hvordan vi lever i samfunnet med menn.
Jeg mener at det enda er verdt å kjempe for de kninnene i andre land som blir nedtrykt av likestilling, men mesteparten av kvinnene her i Norge lever et rettferdig liv sammen med sin mann.

Modernisme i Norge og tradisjon og modernitet

Modernismen i Norge - første halvdel av 1900-tallet:

• Det er først etter andre verdenskrig at modernismen begynner å gjøre seg bemerket her hjemme.
  
• Kristofer Uppdal, er mest kjent for sine realistiske arbeidsromaner, men skrev også mye lyrikk.
  
• Emil Boyson og Claes Gill debuterte begge som lyrikere i 1930-årene.
  
• Tarjei Vesaas og Rolf Jacobsen er to betydelige nprske modernister. de debuterte begge i mellomkrigstida.
  

Modernismen i Norge - etterkrigstid og tungetaledebatt:

• Gunvor Hofmo er en av de unge lyrikerne som debuterte i Norge rett etter krigen. Hofmos dikt forteller om sterke, subjektive opplevelser i et fargesterkt bildespråk, som kan kalles ekspresjonistisk.
  
• Hovedslaget mellom modernisme og tradisjonisme ble utkjempet på litteraturfeltet i den såkalte "tungetaledebatten" i 1950-årene.
  
• Parallelt med gjennombruddet for modernistisk lyrikk vokser det i mellom- og etterkrigstida fram en ny måte å lese og tolke litterære tekster på, kalt nykritikken.
  

Nyenkelheten - modernisme med et smil:

• Modernistene ønsket en fornyelse av modernismen i folkelig retning, lyrikken skulle renses for vanskelig symbolikk, språket skulle være enkelt og hverdagslig, og det var lov å være blid.
  
• En viktig hensikt med den nyenkle modernismen var å komme nærmere virkeligheten gjennomå beskrive den direkte, uten omskriving symboler og metaforer.
  

Postmodernisme:

• Postmoderne byggekunst er ikke underlagt modernismens krav om at alt skal være nytt.
• postmodernismen respekterer ingen regler, i utgangspunktet er alt tillatt. den blander alle slags uttrykk og overskrider alle grenser, mellom gammelt og nytt, mellom hjemlig og fremmed og, ikke minst, mellom finkulturelt og populærtkulturelt.
  

Norsk oppgaver 03/03/10

1. Tradisjonalisme:
Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men
bruker dem og utvikler dem videre.
Modernitet/det moderne prosjekt:
Modernitetens kultur uttrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for
verden og frigjøring for menneskene.
2. I det første tiåret av 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blandt norske forfattere.
Mellom 1900 og 1910 døde Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obsfelder, alle forfattere
som hadde satt sitt preg på kulturlivet etter 1850.
3. En dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan en person blir «dannet» av
omgivelser, opplevelser, reiser, møter med andre mennesker og så videre. Dannelsesromanen
har noe av moderniteten i seg fordi romanen ser livet som en sammenhengende utvikling,
gjerne en utvikling mot et sannere og helere menneske.
Sigrid Undset behandler allmennmennesklige og eksistensielle problemer, uansett om
handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid.
6. Fra 1930-årene til i dag har det med jevne mellomrom blusset opp heftige
debatter om Knut Hamsund og hans forhold til nazismen. Mange synes det er
vanskelig å akseptere en landssviker som en stor forfatter.
8. Viktige stridsspørsmål under kulturdebatten:
-politisk syn
-syn på psykoanalysen
-syn på moral og oppdragelse
-syn på kristendom og kirke
Nordahl Grieg gjorde stor innsats under den andre verdenskrigen. Han meldte
seg til krigstjeneste, var med på å redde Norges Banks gullbeholdning, holdt
taler og leste patriotiske dikt fra radioen i London.
9. Dikt i tradisjonell form som handler om allmennmennesklige temaer som livet,
døden, kjærligheten, lengselen, sorg og glede, kaller vi sentrallyrikk.
12. «helvetesdebatten» var fordi mange mente at Ole Hallesby's tale på radioen
om at hvis du ikke var kristen vill du havne i helvete, var som en trussel om
helvete for de som ikke bekjente seg til kristendommen ville skape frykt hos
tilhørerne.
«mykledebatten» ble utløst fordi Mykle og forlaget til romanen hans anklaget
for å ha formidlet utukt i i skrift, dvs, pornografi.
14. verdien i hippie-kulturen var langt hår, løshengende klær og sandaler. Idealet
var og levet et liv i ett med naturen under mottoet «make love, not war».
Musikken var og et viktig signal for den nye kulturen.
15. Obrestad, Haavardsholm og Hoem er tre forfattere som skrev realistisk
budskap i 1970-årene. Industriarbeiderne var ofte heltene.
17. Den usentimentale skildringen av lett forfalne, bortgjemte steder er typisk for
skittenrealismen. Forfattere som skriver innen skittenrealismen er Jonny
Halberg, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen og Pål Sletaune.

Camilla Collett og "Om forfatterinner" av C.C

Camilla Wergeland kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, "jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv," klagde hun. Men hun ville noe mer. Camilla Collett gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholdt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lær noe å få Norge på avstand. i 18412 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Han var svært liberal og positivt innstilt til kvinners rettigheter. Da Camilla begynte å skrive, støttet han hennes forfattervirksomhet. Men Camilla helgaderte seg ved å utgi bøker uten forfatternavn på omslaget fram til 1870-årene. Det ble nemlig regnet for usømmelig at kvinner skrev bøker.

Hun skrivet at det er vanskelig for kvinner å bli forfatter på den tiden. Hun skriver at man har godkjent forfatterinnens berettigelse og i virkelighet for litteraturen, knapt nok og kun motstrebende, tvungen ved andre nasjoners autoritet. Men man har ennå ikke godkjent en tidsmessig utvikling derfor, der fornemmelig oppnås ved en levende ferden i det bevegedeliv og studier derav. Men forfatterinnen er bunden på to måter, faktiskt i realiteten, da man ingen midler gir henne dertil, og ved opinionen. Som kvinne måtte hun ikke oppmuntres, og som kvinne skal hun være hjemme.

Amalie Skram og "Sjur Gabriel" av A.S

Amalie Skram fikk navnet Alver og ble oppvokst i Bergen under trange økonomiske kår, sammen med mor og søsken. For å bedre situasjonen så ikke moren annen mulighet enn å gifte bort den vakre Amalie til en velstående mann. Skipskaptein var 9 år eldre. Amalie fulgte med ham på reiser verden rundt, og lærte seg engelsk. Men ekteskapet gikk dårlig, etter noen år ble de skilt. Bruddet ble en stor belastning, og i en periode måtte hun få psykiastrisk hjelp.
Det var på denne tida hun ble venn med Bjørnson, og under et besøk hjemme hos han på Aulestad traff hun sin neste mann, den danske forfatteren Erik Skram. Ekteskapet med Skram gjorde det lettere for henne og etablere seg som forfatter.

Oline som er konen til Sjur Gabriel, fødte 9 barn, og mistet 4 av dem. Brennevin gir trøst i fattiglivet. Vesle-Gabriel blir et lyspunkt i tilværelsen, spesielt for mannen. men da sønnen blir syk og dør, er det også ute med mannen, Sjur Gabriel: "Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren." Omstendighetene gjør at meneskene ikka kan handle annerledes.
Perioden i boka er skrevet i naturalismen, og derfor er Sjur Babriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon.
Boka har typiske naturalistiske trekk som brutale fattigdomsskildringer, pessisimistisk menneskesyn og determinisme.
Typisk for naturalismen er at menneskene blir skildret som produkt av arv og miljø, og at en skriver om mennesker som på grunn av dette har havnet i sosial nød.

Arne Garborg og "Fred" av Arne G.

Han vokste opp på en liten gård på Jæren. Inntil han var 8 år, var barndommen "hugleg og ljos". som han sa. Men alt ble snudd når faren ble en fanatisk kristen, som endte opp med at faren tok selvmord. Denne opplevelsen satte spor i Garborg for livet. Han reiste bort fra hjembygda, sa fra seg odelsgården og tok et oppgjør med kristendommen. ved siden av å være lærer redigerte han flere aviser, skrev artikler og bokomtaler.
Med romanen "Fred" maktet Garborg å gå inn på den fanatiske kristendommen som faren hans ble et offer for.
I 1980-årene var Grarborg den mest leste av alle nordiske forfattere i Tyskland. Og Garborg var selv en av de mest beleste på europeisk litteratur. Så ble han da også kalt "europeeren"av sine samtidige.

Boka "Fred" har klare paralleller til hans egen oppvekst. Hovedpersonen Enok Hove er preget av at bondesamfunnet ikke lenger er stabilt og oversiktlig, noe som den moderne tid med makanisering av gårdsdriften var ansvarlig for. Enok avviser alt det nye og søker hjelp hos Gud for å holde på de gamle tradisjonene. Men Enok møter en streng Gud, som det er vanskelig å få tilgivelse fra, og han blir mer og mer sinnsforvirret.