Modernisme i Norge og tradisjon og modernitet

Modernismen i Norge - første halvdel av 1900-tallet:

• Det er først etter andre verdenskrig at modernismen begynner å gjøre seg bemerket her hjemme.
  
• Kristofer Uppdal, er mest kjent for sine realistiske arbeidsromaner, men skrev også mye lyrikk.
  
• Emil Boyson og Claes Gill debuterte begge som lyrikere i 1930-årene.
  
• Tarjei Vesaas og Rolf Jacobsen er to betydelige nprske modernister. de debuterte begge i mellomkrigstida.
  

Modernismen i Norge - etterkrigstid og tungetaledebatt:

• Gunvor Hofmo er en av de unge lyrikerne som debuterte i Norge rett etter krigen. Hofmos dikt forteller om sterke, subjektive opplevelser i et fargesterkt bildespråk, som kan kalles ekspresjonistisk.
  
• Hovedslaget mellom modernisme og tradisjonisme ble utkjempet på litteraturfeltet i den såkalte "tungetaledebatten" i 1950-årene.
  
• Parallelt med gjennombruddet for modernistisk lyrikk vokser det i mellom- og etterkrigstida fram en ny måte å lese og tolke litterære tekster på, kalt nykritikken.
  

Nyenkelheten - modernisme med et smil:

• Modernistene ønsket en fornyelse av modernismen i folkelig retning, lyrikken skulle renses for vanskelig symbolikk, språket skulle være enkelt og hverdagslig, og det var lov å være blid.
  
• En viktig hensikt med den nyenkle modernismen var å komme nærmere virkeligheten gjennomå beskrive den direkte, uten omskriving symboler og metaforer.
  

Postmodernisme:

• Postmoderne byggekunst er ikke underlagt modernismens krav om at alt skal være nytt.
• postmodernismen respekterer ingen regler, i utgangspunktet er alt tillatt. den blander alle slags uttrykk og overskrider alle grenser, mellom gammelt og nytt, mellom hjemlig og fremmed og, ikke minst, mellom finkulturelt og populærtkulturelt.