Erasmus Montanus

«Erasmus Montanus» er en karakterkomedie fordi kranglene og konfliktene i boka er morsomme. Kranglene er ikke noe å krangle om, og det blir dumt, og da blir det morsomt. Moren og kjæresten til Erasmus begynner å gråte hele tiden og faren er veldig stolt over sønnen sin. Og svigerfaren hans vil ikke gi bort datteren sin når han kommer med slike påstander som at jorda er rund, så det er karakteristiske trekk i boka som gjør den morsom å lese.

Erasmus er en selvstendig persom som ikke gir etter. Han står for det han mener og er alltid klar for en diskusjon om latin eller annet. Han har nettopp studert i København og er flink til å snakke latin, noe han er stolt over.
Han har en tendens til å bruke kunnskapene sine helt feil. Han sa til moren sin at han skulle forvandle henne til en stein, det blir feil å bruke kunnskapene slik. Han er smart og kunnskapsrik men han vet ikke hvordan han skal bruke det.

Renessansen

Renessansen er et begrep for en tidsperiode, en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa som oppstod i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca. selve ordet renessanse, betyr gjenfødelse og kommer fra Italia og Frankriket, henspiller på gjenopplivningen av antikkens filosofi, kunst og kultur i motsetningtil det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord.

Barokken

Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretning verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begunnte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa og støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motereformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.
Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Flertydighet og mystisisme ble uvesentliggjort, og man vektla følelser og patos heller enn intellektet og det spirituelle slik manerismen tidligere gjorde. Kunsten fradenne tiden er direkte, dramatisk og enkel.

Klassisismen

Klassisismen, kan også kalles Nyklassisimen er betegnelse på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.

Wienerklassismen er symfonisk musikk fra andre halvdel av 1700-tallet med sentrum for komponister i Wien i Østerriket.

Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra sntikken, og ved hjelp av særlig Aristoteles fant de frem til regler for hvordan litteraturen skulles skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at stykke skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Stykket skulle ikke strekke seg over mer enn èn dag, og det skulle utspille seg på ett og samme sted. Fulgte man disse reglene mente man at mankunne få et fullkomment stykke.