Camilla Collett og "Om forfatterinner" av C.C

Camilla Wergeland kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, "jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv," klagde hun. Men hun ville noe mer. Camilla Collett gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholdt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lær noe å få Norge på avstand. i 18412 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Han var svært liberal og positivt innstilt til kvinners rettigheter. Da Camilla begynte å skrive, støttet han hennes forfattervirksomhet. Men Camilla helgaderte seg ved å utgi bøker uten forfatternavn på omslaget fram til 1870-årene. Det ble nemlig regnet for usømmelig at kvinner skrev bøker.

Hun skrivet at det er vanskelig for kvinner å bli forfatter på den tiden. Hun skriver at man har godkjent forfatterinnens berettigelse og i virkelighet for litteraturen, knapt nok og kun motstrebende, tvungen ved andre nasjoners autoritet. Men man har ennå ikke godkjent en tidsmessig utvikling derfor, der fornemmelig oppnås ved en levende ferden i det bevegedeliv og studier derav. Men forfatterinnen er bunden på to måter, faktiskt i realiteten, da man ingen midler gir henne dertil, og ved opinionen. Som kvinne måtte hun ikke oppmuntres, og som kvinne skal hun være hjemme.

Amalie Skram og "Sjur Gabriel" av A.S

Amalie Skram fikk navnet Alver og ble oppvokst i Bergen under trange økonomiske kår, sammen med mor og søsken. For å bedre situasjonen så ikke moren annen mulighet enn å gifte bort den vakre Amalie til en velstående mann. Skipskaptein var 9 år eldre. Amalie fulgte med ham på reiser verden rundt, og lærte seg engelsk. Men ekteskapet gikk dårlig, etter noen år ble de skilt. Bruddet ble en stor belastning, og i en periode måtte hun få psykiastrisk hjelp.
Det var på denne tida hun ble venn med Bjørnson, og under et besøk hjemme hos han på Aulestad traff hun sin neste mann, den danske forfatteren Erik Skram. Ekteskapet med Skram gjorde det lettere for henne og etablere seg som forfatter.

Oline som er konen til Sjur Gabriel, fødte 9 barn, og mistet 4 av dem. Brennevin gir trøst i fattiglivet. Vesle-Gabriel blir et lyspunkt i tilværelsen, spesielt for mannen. men da sønnen blir syk og dør, er det også ute med mannen, Sjur Gabriel: "Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren." Omstendighetene gjør at meneskene ikka kan handle annerledes.
Perioden i boka er skrevet i naturalismen, og derfor er Sjur Babriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon.
Boka har typiske naturalistiske trekk som brutale fattigdomsskildringer, pessisimistisk menneskesyn og determinisme.
Typisk for naturalismen er at menneskene blir skildret som produkt av arv og miljø, og at en skriver om mennesker som på grunn av dette har havnet i sosial nød.

Arne Garborg og "Fred" av Arne G.

Han vokste opp på en liten gård på Jæren. Inntil han var 8 år, var barndommen "hugleg og ljos". som han sa. Men alt ble snudd når faren ble en fanatisk kristen, som endte opp med at faren tok selvmord. Denne opplevelsen satte spor i Garborg for livet. Han reiste bort fra hjembygda, sa fra seg odelsgården og tok et oppgjør med kristendommen. ved siden av å være lærer redigerte han flere aviser, skrev artikler og bokomtaler.
Med romanen "Fred" maktet Garborg å gå inn på den fanatiske kristendommen som faren hans ble et offer for.
I 1980-årene var Grarborg den mest leste av alle nordiske forfattere i Tyskland. Og Garborg var selv en av de mest beleste på europeisk litteratur. Så ble han da også kalt "europeeren"av sine samtidige.

Boka "Fred" har klare paralleller til hans egen oppvekst. Hovedpersonen Enok Hove er preget av at bondesamfunnet ikke lenger er stabilt og oversiktlig, noe som den moderne tid med makanisering av gårdsdriften var ansvarlig for. Enok avviser alt det nye og søker hjelp hos Gud for å holde på de gamle tradisjonene. Men Enok møter en streng Gud, som det er vanskelig å få tilgivelse fra, og han blir mer og mer sinnsforvirret.

Meditasjon i buddhismen

Rett meditasjon handler om å bruke all sin energi på den åttedelte veien, slik at man retter hele sin oppmersomhet og konsentrasjon mot det å utslokke begjæret og nå fram til den ro og innsikt som leder til nirvana, så meditasjon er selve veien til nirvana.
Å meditere batyr at man er både konsentrert og åpen.
Ringen er sluttet når meditasjonen fører til fordypet innsikt. Noen framstillinger av den åttedelte veien slutter med å ta opp de to første punktene på nytt, nemlig forståelse og vilje, som tilsammen utgjør innsikt.
I buddhismen er meditasjonen den overordnede betegnelsen for de metodene Buddha gav studentene sine. Meditasjonen er et verktøy som brukes for å erfare og transformere kunnskap fra intellekt til handling.